Resistance: Fall of man

Resistance er kanskje et av de første spillene til Ps3en, men til tross for sine negative sider så ble jeg overrasket over at dette spillet. For meg så holder det seg som et av de beste FPS-spillene til Ps3en. Skaperne av Ratchet and Clank har tatt noe så oppbrukt som andre verdenskrig og gjort noe nytt, noe stort, noe fantastisk.

Story

Året er 1951, og selv om andre verdenskrig aldri skjedde så har Europa blitt angrepet, ikke av tyskere men av Chimera. Dette er en grotesk rase som sprer seg over Europa, bokstavelig talt som et virus. De kan lage flere Chimeraer ut av mennesker som blir infisert, og ut ifra hvor lang tid de er villige til å bruke på det, kommer det større og større monstre. Viruset startet i Russland men spredte seg kjapt over resten av Europa, og er nå i England. De engelske soldatene har for lengst gitt opp håpet om å få til noe som helst, men de slåss fortsatt. Engelskmennene tilkaller hjelp fra USA. USA har ikke blitt infisert enda og de vil helst holde seg utenfor kampen siden de ikke vil ha viruset til USA. Men til tross for dette sender de 5000 mann til England mot at de skal få med seg et våpen som kan hjelpe til med å bekjempe Chimeraene hvis de kommer seg over Atlanteren. Men dessverre blir disse mennene kjapt utryddet av Chimeraene, alle soldatene blir drept av viruset… alle unntatt en… Sgt. Nathan Hale. Ingen har noen gang overlevd et angrep av viruset før ham. Du blir satt i skoene til denne Amerikanske soldaten og begynner din ferd for å redde verden. Hvilke hemmeligheter gjemmer Nathan Hale inni seg, og ikke minst hvilke hemmeligheter kommer han til å oppdage?

Storyen i spillet blir fortalt på en måte som jeg selv bare har opplevd i filmer. En kvinne ved navn Captain Rachel Parker forteller om hendelser som skjedde, kanskje hun sier: ”we tried to attack the base but were quickly overwhelmed, though we managed to retreat there were no traces of Sgt. Nathan Hale” (dette er bare et eksempel). Så får man spille det hun nettopp fortalte om, men man ser det fra Nathan sine øyne, så man får også vite de tingene som Rachel ikke visste. Denne måten å fortelle på syns jeg er bra, og med Rachel som fortsetter å holde radiokontakt med deg gjennom hele spillet så vil jeg si at Resistance virkelig har fått til noe nytt og ikke minst bra gjennomført, både i selve storyen og i måten den er fortalt på. Så selv om det ikke er store overraskelser i storyen til Resistance er den god og bunnsolid, kombinert med gameplayet og alt det andre så har du en kjempegod grunn til å bruke opp 15 timer av livet ditt på dette spillet.

Gameplay

Resistance er et lineært førstepersons skytespill, det vil si at du ser gjennom øynene til Hale, og følger akkurat den veien som spillmakerne vil at du skal gå. Dette kunne helt klart ha vært bedre ettersom du flere steder ser for eksempel hull i vegger osv. som hadde gitt mulighet for en annen vei som kanskje er bedre strategisk. Men selv om det er lineært er Resistance fortsatt et kjempebra skytespill som stikker seg ut fra alle de andre generiske spillene. Dette er fordi folkene på Insomniac Games er kjent for å være eksperter på å finne opp nye og genialt oppfinnsomme våpen og kjøretøy som kan brukes. Det finnes selvfølgelig våpen som er mer riktige for tiden vi befinner oss i, som det tradisjonelle maskingeværet eller pumpehagla, men du har også høyteknologiske våpen, både amerikanske og… Chimerianske…? For å ta et eksempel har du Auger-våpenet, ved første blikk er det bare et ganske stort våpen som skyter ut en helt middelmådig gul stråle. Men det er ikke det eneste dette våpenet kan gjøre, det kan også skyte gjennom vegger, og strålen blir faktisk mer og mer kraftig for hvert objekt den går igjennom før den treffer et ”mykt mål”. Det er alt fra maskingevær som søker seg inn på fiender til våpen som skyter ut bobler som eksploderer når noen kommer i nærheten og en sniper som kan gjøre at tiden går treigere, og nesten alle disse våpnene har Chimeraene selv også.

Gjennom hele spillet er det mange forskjellige baner, og selv om folk mener at alt er monotont og grått og alt sånt så er alle banene ganske unike, både fra andre spill og andre baner i spillet. Når du er i byene for eksempel så ser virkelig alt rundt deg ødelagt ut, sprengte hus, døde soldater rundt omkring gir deg virkelig følelsen av at her har det vært noe stort og kraftig som har ødelagt alt. Noen av banene er kanskje små og trange, disse banene gir meg virkelig en paranoid følelse og jeg bare venter på at en Chimera skal hoppe på meg og rive meg i filler. Mens andre baner kan være gigantiske (og ikke minst flotte å se på) med massevis av både Chimeras og mennesker som slåss mot hverandre.

Hele spillet er for det meste deg mot Chimeraene, selv om det ofte er andre npcer som er på ditt lag. Chimeraene har en ganske bra AI, og oppå dette så er det også haugevis av dem, over alt! Gjennom hele spillet så er det for det meste deg mot minst ti av Chimeraene. Så selv om du står bak en vegg og tror du er trygg, kanskje du tar frem Augeren og skal fyre av et par skudd så kan alle de andre Chimeraene ha samme våpenet og plutselig kommer det en bråte med gule stråler rett mot deg.

Det er her de oppfinnsomme og hjelpsomme våpnene kommer inn, for det Insomniac også har gjort bra er at alle våpnene er nyttige på sine steder i spillet. Kanskje du går i et lite hus med små rom, da trengs det en pumpehagle, er du på et stort område med massevis av Chimera så tar du fram sniper. Kommer det mot deg et tjue meter høyt edderkopplignende monster som spyr ut eksploderende bobler, vel da kan du bruke det samme mot den igjen. I tillegg til våpen så er det også tre forskjellige granater i spillet. Du har vanlig håndgranat, piggsvingranat som når den ”eksploderer” skyter ut massevis av pigger i alle retninger og spidder alt som er i nærheten (bare pass på å ikke hive en rett foran deg…) og også en mine som slipper ut en sky av gass som så tennes på og griller de varmesensitive Chimeraene.  Men husk, det er langt fra uendelig med granater og eksplosiver så bruk dem med omhu.

Det er også en del store og ikke minst episke bosskamper i spillet, og spesielt mot slutten av spillet må du virkelig bruke de våpnene du har.

Selv om du kanskje ikke legger merke til det i starten av spillet, så er veldig mye av tingene i spillet ødeleggbare eller har en form for physics ved det, vinduer, biler, kasser og mer kan ødelegges mens alt fra skap til enda flere kasser, benker osv kan også flyttes på. Det er bare det at alt er lagd veldig tungt, så ting kommer ikke til å flytte på seg bare fordi du skyter på det eller går på det, eksplosiver pleier å hjelpe men man kan også slå på dem for å få dem til å reagere. Men spillet viser ikke hva det er godt for i forhold til physics før du setter deg inn i en tanks. Da skjønner du hva jeg mener når jeg sier at dette spillet har overraskende mye som er physics basert. Lyspærer kan også skytes ut, ikke det at det har noen effekt siden ingen av lyspærene i spillet er skrudd på men jeg liker å ha muligheten. Det er derimot skuffende lite i spillet du kan hoppe over, for eksempel en stabel med sekker du bruker som cover er ikke mulig å hoppe over. Dette er litt dårlig men ikke nok til å ødelegge følelsen til hele spillet.

Jeg liker også hvordan de har gjort det med liv. Du har en liv-bar som representerer 100% og den er delt opp i 4 som representerer 25% hver. La oss si at du blir skutt på, og mister kanskje 12% av livene dine (halvparten av de 25% boksene), da kan du rett og slett holde deg borte fra skudd en stund og får dette regenerert. Men hvis du mister mer enn en sånn boks så kan du bare få livene dine regenerert til den nærmeste boksen. Jeg er kanskje litt dårlig til å forklare det, men jeg prøver på nytt: livene dine er delt opp sånn at du har en strek på 25%, en på 50% og en på 75%. Hvis livene dine går under 50% foreksempel, kan du bare regenerere livene dine sånn at du får 50%, etter det må du bruke en ”potion” for å få mer liv. En perfekt blanding mellom regenerering og bruk av ”potions”, som gjør at du må følge mer med og være mer strategisk enn i mange andre spill.

Nå har jeg kanskje snakket litt vel mye om Gameplay men jeg må også nevne det at gjennom spillet er det gjemt både ammo og liv, men også Intel som gir deg litt hemmelig informasjon om hva som faktisk foregår, ikke noe som gir deg noe klart bilde, men som heller hinter til ting. Det er også et trophy-aktig system (Spillet kom før PS3en fikk trophies så det er ikke integrert) hvor du gjør ting, som for eksempel å steke 5 Chimeraer innen 30 sekunder med brannbombe. Når du har fått en av disse trofeene så får du også poeng som kan åpne opp forskjellige hemmelig-ekstra i spillet.

Multiplayer

Spillet har også både online multiplayer med opptil 40 spillere mot hverandre, og også 4-player splitscreen, det er mange moduser og store flotte baner som er fulle av overraskelsesmuligheter. Du har også mulighet til å spille hele spillet med en venn i Coop-modus.

Grafikk

Resistance er ikke det beste grafiske spillet du kommer til å oppleve, spill som Uncharted, Assassins Creed og Crysis slår det lett, men det vil ikke si at det er dårlig. Spesielt karakterene i spillet, menneskene og Chimeraene ser veldig bra ut, våpnene i spillet er også bra laget. Resten av spillet er også bra animert, men det holder ikke å bare animere bra, man må også legge til bra teksturer på spillet, og her har Insomniac gjort en dårlig jobb, nesten uansett hva du går bort til og ser litt nærmere på blir enten pikselert (at man ser masse små firkanter med farger) eller blurry (At ting blir uklart). Eksplosjoner virker også nesten som de ikke eksisterer, klart du ser jo effekten av det, men den visuelle delen er ikke like imponerende. Det ser mer ut som en liten fjert som blir tent på.  Men uansett så er dette spillet nydelig, teksturene har ikke så mye å si så lenge du står litt unna, og alt fra store slagmarker til ødelagte byer i spillet ser ut som jeg hadde forestilt meg, så til tross for et par minus så er Resistance et sterkt spill grafisk sett.

Lyd

Lydeffektene i spillet høres ganske bra ut, selv om noen lyder virker som de bare mangler, voice-actingen i spillet er kjempe bra, men ikke vent deg å høre mer enn et par setninger fra sgt. Nathan Hale. Det finnes nesten ikke noe musikk i spillet, og det som er, ér den klassiske heroiske typen musikk. Det er en ting man legger merke til ganske fort derimot, hvor langt unna man kan høre lyder fra er overraskende kort. For eksempel, du står på en topp og skyter på Chimeraer, men hvis de står ca. 150 meter borte kan du ikke høre noe av det som foregår der, ikke engang skuddene lager lyd. Så, bra lydeffekter, kjempebra voice-over, lite musikk og ikke noe spesielt skuffende med hvor langt man kan høre lyder

Konklusjon

Har du en Ps3 eller skal kjøpe en og ikke har prøvd dette spillet ennå, så aner jeg ikke hva du driver og leser denne anmeldelsen for fortsatt, dette er et spill som alle burde ha, eller i det minste ha prøvd. Alt fra store kjempekamper til små paranoide gater og episke bosskamper kombinert med massevis av Chimeraer, et bra utvalg av våpen gjør at dette spillet holder seg som en av mine favoritt-FPS spill til Ps3en og jeg gleder meg sinnsykt til det neste spillet.

Resultat

Story: 9/10

Gameplay: 9/10

Grafikk: 7/10

Lyd: 8/10

Gjennspillbarhet: 9/10

Totalt: 9/10

Platform: PS3

Utvikler: Insomniac Games

Utgiver: Sony Computer Entertainment America (SCEA)

1 Comment »

RSS feed for comments on this post. TrackBack URL

Leave a comment