Grafikk: Spillet er rett og slett nydelig, det mørke og dystre temaet til spillet kommer fram over alt, og det ser utrolig bra ut. Alle bygningene, både utvendig og innvendig er lagd med stor detalj, og du føler deg alltid som om du skulle vært på ett mentalt sykehus. Karakterene er også veldig gjennomført, alle fra Batman, til The Joker, eller en gal person som sitter fast bak lukkede dører. Det er virkelig ingenting jeg kan trekke ned på når det kommer til det visuelle. Områder, karakterer, effekter osv. ALT er nydelig.

Lyd: Lyd i dette spillet er utrolig viktig, enten det er den dystre musikken, lyden av gale personer som skriker, eller The Joker som kommer med en av de syke kommentarene sine. Som mye annet i spillet, er dette også utrolig bra gjort. Batman har heldigvis ikke stemmen til Christian Bale, og Mark Hammil skaper en gal, manisk og rett og slett creepy Joker, som jeg personlig mener er hakket bedre enn Heath Ledger sin versjon.

Konklusjon: Batman Arkham Asylum er virkelig ett spill du ikke vil gå glipp av, Det er kjempegøy å ta ut fienden dine, enten ved å slå inn tenna deres, eller å la dem dingle fra statuer på veggen. Alt ser, høres og føles nydelig ut, og du kommer mest sannsynelig til å nyte dette spillet veldig mye. Løp og kjøp!

Story: 9,5/10
Gameplay: 9,5/10
Grafikk: 9,5/10
Lyd:  10/10
Gjennspillbarhet: 9/10

Resultat: 9,5/10

Gameplay: Burn, zombie, burn! Er som sagt ett arkade skytespill, som du får kjøpt på PSN. Kontrollene er enkle, du beveger deg med høyre analog, skyter med R1 eller X, låser mål med L1, og hiver granater med Trekant. Så er det bare å overleve. Spillet er satt opp i runder, jo flere du overlever, jo fler poeng får du. For hver runde kan det også komme nye våpen, alt fra gode gamle pumpehagler, til Gatling gun og gressklippere. Du har også en fakkel som du drar fram med R2. Zombier er redde for ild, og vil prøve å løpe fra deg, men når de først brenner, er de ikke redde lenger. Jo flere zombier du klarer å sette på fyr, jo større multiplier får du. Det finnes masse forskjellige zombier, inkludert en type super zombier, en del forskjellige baner og 4 moduser.

Arcade: Dette er den vanlige modusen hvor du rett og slett skyter zombier til du dør, og prøver å få så mange poeng som mulig

Time Attack: Samme som over, bare med tidspress

Save Daisy: Den eneste forskjellen her fra de andre modusene er at du har en bil i midten av banen med en jente inni som du skal redde, alt du kan gjøre er å holde zombiene unna bilen.

Challenges: Dette er en modus med samme prinsippet, skyt zombier, men du får forskjellige betingelser som gjør banene utfordrende eller morsomme.

Grafikk: Grafikken i spillet er veldig tegneserie-aktig, overdrevet og morsom. Du ser hele banen ovenifra, og det blir en haug med zombier etter hvert. Det er ikke så mye som er veldig imponerende ved grafikken, men den passer perfekt, og det er altid deilig å se 50 zombier løpe rundt i full flamme

Lyd: Lyden er hverken negativ eller veldig positiv, den er der, og den passer, litt repetativ i både musikk og zombier som lager rare lyder, men det funker. Hovedkarakteren starter også hver runde med å si en harry komentar, som: It’s time to kill zombies and chew bubble gum, and i’m aaaaall outta gum” (noen som kjenner det igjenn?)

Konklusjon: Burn, zombie, burn! Er ett veldig morsomt zombie spill. Det er kjempegøy å sette dansende zombie ballerinaer på fyr og så suge dem inn i en gresklipper. Det er som sagt ett arkadespill, og du gidder mest sannsynelig ikke sitte med dette flere timer hver dag, men det er morsomt å ta et par runder nå og da.

Story: N/A

Gameplay: 8.5/10

Grafikk: 8/10

Lyd:  7/10

Gjennspillbarhet: 8/10

Resultat: 8/10

Story

Det er vanskelig å si noe om storyen til The force unleashed uten å avsløre for mye. Du er den hemmelige lærlingen til den beryktede Darth Vader, og blir sendt ut på flere oppdrag som skal hjelpe deg med å nå skjebnen din, men etter hvert begynner ting å forandre seg. På oppdragene dine har du med deg den kvinnelige kapteinen Juno eclipse, en selvsikker dame som mener at selv om du allerede har hatt 7 piloter fra før vil hun klare jobben sin bedre enn noen av de andre. I klassisk Star Wars stil er det også en droide som er med, i The force unleashed har du den mindre unormale droiden PROXY, en droide som kan minne om en blanding av den sofistikerte protokoll droiden C-3PO og den morderisk droiden HK-47, hvorfor? Det får du finne ut av selv. Gjennom historien er begge disse to viktige på sine egne måter. Historien er veldig bra og engasjerende, og det skjer ofte ting som du ikke hadde venta deg. Hvis du i tilleg som meg er en ivrig fan av Star Wars vil du finne en del svar i dette spillet som binder de ”gamle” og ”nye” episodene. Storyen er fortalt gjennom dramatiske cut-scenes og samtaler mellom karakterene, begge er veldig bra laget og jeg kommer tilbake til det senere.

Gameplay

I The force unleashed så tenker du kanskje at du får gjøre helt utrolige ting med the force hele tiden, og hvis du ikke er vant til Star Wars så kommer det til å skje. Men hvis du som meg har sett alt fra Yoda mot The Emperor til Anakin mot Obi-Wan for eksempel vil du fort legge merke til at dette er ikke så mye ”unleashed” i den formen at den gjør ting med The Force som aldri har blitt sett før og som du ikke trodde var mulig, men heller ”Unleashed” i den formen av at ”WOW vi kan endelig gjøre dette i ett spil” og det er det jo selvfølgelig ikke noe galt i.

Når du først kommer inn i spillet vil du legge merke til en liten blå runding som sirkler rundt enten en droide eller en del på veggen/taket, dette er ”targetting”  systemet. Helt egentlig så er det sånn at du står i en generell retning og spillet velger ut ett mål utifra det den syns er best, det er desverre ikke altid det du selv ville ha sikta inn på, men det funker for det meste veldig bra …for meg… Når du så tar i bruk dette og begynner å bruke dine første Force Powers legger du fort merke til hva de tre forskjellige fysikkmotorene gjør i spillet. Hvis du trykker på firkant vil du angripe med lasersverdet ditt. Hvis du trykker trekant vil du skyte lyn ut av henda dine. Hvis du trykker runding vil du gjøre en ”force push” som dytter fienden(e) din langt ut i huttiheita. Du kan også blokke, og når du gjør det så kan du gjøre enda flere ting, du kan sette opp et lyn skjold rundt deg, du kan kaste lasersverdet ditt på fienden som en bumerang og få den tilbake, du kan også hoppe opp i lufta og lade opp en slags eksplosjon av push som dytter alle rundt deg i alle retninger. Hvis dette ikke er nok for deg så kan du også ta i bruk Force Grip, en forcepower som virkelig gjør at spillet skinner. Når du har valgt deg ut en fiende og holder inne R2 vil denne personen bli løftet opp i lufta, da kan du nærmest gjøre hva du vil med han. Du styrer opp og ned med høyre analog stick, og frem, tilbake, høyre og venstre med venstre analog stick. Personen du har plukket opp vil reagere på det når han er i lufta, han vil kave seg rundt og prøve å komme seg løs, hvis du holder han stille lenge nok kommer han også til å prøve å skyte deg. Men dette tar jo bare i bruk av den ene fysikk motoren, den som bestemmer hvordan motstanderne skal bevege seg og oppføre seg. Men så har du en annen også som gjør det at hvis du beveger denne personen i lufta bort til en annen person eller ting vil han prøve å ta tak i den/det for å komme seg løs, da kan det være vanskelig å få han løs siden npcene har et ganske godt tak, så da er det bare en siste ting å gjøre, slenge han. Når du omsider blir lei av å la han bare henge der i lufta så kan du bestemme deg for å slenge han i alle retninger. Hvis du beveger analog sticken kjapt i en retning mens du slipper R2 vil han fly i akkurat den retningen du vil, kanske han flyr inn i en gruppe soldater og alle de dør sammen, kanskje han flyr inn i en tønne med eksplosiver som dreper den samme gruppen soldater, eller kanskje han bare flyr så langt bort at du ikke kan se han lenger, det er helt opp til deg. Du kan også kombinere alle disse force powers på den måten du vil. Hvis du foreksempel trykker firkant to ganger og trekant en gang vil laser sverdet ditt bli ladet med lyn som gjør at angrepene dine skader enda mer. Du kan også gjøre det samme bare med runding som kan først skade fiendene for så å dytte dem bort i noen andre. Hvis du føler deg ekstra kreativ kan du også plukke opp fiender med grip, trykke trekant for å gjøre dem om til en ”lyn bombe” og så slenge han inn i det som er av fiender. Poeng systemet er satt opp ganske enkelt i Star Wars, jo mer variert og jo kulere måter du dreper fiendene dine på, jo mer poeng får du.

Boss fights er geniale i dette spillet, først må du bruke det du har av ting som kan skade bossen, enten ting rundt deg eller bare rå makt, og når du har skada bossen nok kan du ta en takedown. Det som skjer da er at det kommer en cut-scene aktig scene hvor karakteren din begynner på det å drepe denne fienden en gang for alle, for hver ting som skjer i her må du trykke på den riktige knappen i riktig tid. Hvis du klarer å trykker på alle knappene riktig så slutter det med en spektakulær finnish som altid ser like fet ut.

Npcene i spillet er ikke akurat dumme, men de er ikke vanskelige. De er lagd på en sånn måte at du skal føle deg som en superhelt på en måte. Så det de ikke har i vanskelighets grad tar de igjenn i antall, for det ER mange fiender, og du kommer til å dø på et punkt, kanskje ikke av NPCene men kanskje du bare dummer deg ut. Det finnes jo også litt større fiender og såkalte min-bosser som gjør det hele enda litt mer vanskelig.

Star Wars: The force unleashed går ikke bare ut på å drepe hele tiden, du har også muligheten til å forandre karakteren din litt. Rundt om på banene ligger det to forskjellige typer ”Holokroner” Røde, og hvite. De røde er Sith (ond Jedi) Holokroner, disse gir deg en midlertidig boost i kanskje skade eller liv (Som en buff i MMORPG) og er veldig hjelpsomme i kinkige situasjoner. De hvite er Jedi Holokroner, disse gir deg enten poeng, eller en annen type poeng, force points, kombo points og stat points. Disse poengene kan bli brukt til å oppgradere karakteren din med nye force powers, forbedret force powers, nye komboer og man kan også forbedre ting som helse, mengde force man kan bruke osv. En bra måte å lage litt forskjell på karakterene selv om det er loading tid for å komme inn som blir ganske irriterende etter hvert. Som om ikke det var nok så kan du også finne forskjellige farger og krystaller til sverdet ditt, disse gjør at du…. kan forandre fargen på lasersverdet ditt, og legge til effekter som at det skader mer for eksempel.

Når det er sagt så er det desverre et par ganske store bugs i spillet. Jeg selv opplevde to ganger at livene til en boss ikke kom fram og da ikke kunne dø, da måtte jeg starte på nytt fra forrige ”check-point”. Jeg opplevde også to ganger at alt begynte å bevege seg i veldig veldig slow motion noe som ødela både drepte meg og ødela det stedet jeg var på. Jeg har også hørt at det finnes en bug som gjør at du ikke får noe lyd på cut-scenes osv. Så dette burde Lucas Arts gjort bedre.

Grafikk

Grafikken i dette spillet er nydelig, områdene er ser bare fantastiske ut, fra de dype ”skogene” på Felucia, til den ødelagte planeten Kashyyk. Banene er i min mening satt opp veldig bra og noen ganger kommer det inn et par kule puzzelsolvings, selv om de ikke er vanskelige både ser de og  føles bra ut. Alle karakterene i spillet er veldig bra detaljert og de beveger munnen på en ganske naturtro måte. Når vi snakker om det så er cut-scenes i spillet bare deilig å se på, kjempebra animasjon, dritbra voice-over og bunnsolid historie gjør at man nyter hvert sekund av cut-scenene

Lyd: Spillet har jo naturligvis tatt sitt reportoir av lyder fra det allerede eksisterende Star Wars universet og er da også naturligvis kjempe bra, lyder fra lasersverd, romskip, droider høres akkurat som det skal høres ut. Musikken er også fra Star Wars og da er det ikke noe spørsmål om at det er bra. I tillegg så er voice-over gjort kjempebra så det er ikke noe å klage på her.

Konklusjon:

Det å hakke gjennom fiender og kombinere det med force er dritgøy. Alt reagerer veldig bra på grunn av de tre fysikk motorene, alt fra bokser som fyker rundt, folk som blir slengt rundt og trær som faller ned. Noen ganger har jeg opplevd morsomme ting som at en ting kommer i veien for en fiende som løper, og da snubler den naturligvis over, det  er mange andre ting som også gjør at npcene virker veldig levende. Jeg har allerede nevnt det ,men force i dette spillet er rett og slett ”overpowered” i forrhold til andre spill og du kommer til å få en god følelse hver gang du bruker noen av dem. Boss fightene er også dritbra med mange forskjellige bosses og karakterer i spillet som gjør dette til en fornøyelig opplevelse.  Storyen i spillet er også veldig bunnsolid og det er lett å la seg rive med, her har Lucas Arts virkelig gjort en bra jobb. Grafikken er kjempe bra og lyden er også kjempe bra. Men selv om det finnes så mye possitivt så kan det hende at du kanskje blir litt lei av all ”hack-n-slash” hele tiden men den store variasjonen av nydelige områder med masse forskjellige ting å gjøre gjorde at dette ikke skjedde så ofte for meg. Det er også en del bugs i spillet som virkelig ikke burde ha vært der og det trekker en del ned. Det finnes ikke noe Multiplayer som gjør at gjennspillings verdien ikke er like høy som hos andre, men hvem vil vel ikke spille gjennom dette her igjenn?

Story: 9/10

Gameplay: 8.5/10

Grafikk:9/10

Lyd: 9/10

Totalt: 8.5/10

Story

Du starter som Celle, og skal utvikle deg til å bli en avansert sivilisasjon. Hvordan du gjør det, er ditt valg.

Gameplay

Spore er et veldig omfattende spill når man snakker om gameplay, men det er ikke så dypt, alle de forskjellige fasene er  representanter av forskjellige spill typer, f.eks så er sivilisasjons fasen en klare RTS men den kommer nok til å skuffe RTS fans med sitt enkle gameplay. Dette gjør at de enkelte fasene alene ikke er noe imponerende, men sammen lager ett spill som vertfall fortjener å bli prøvd.

I alle fasene så er målet ditt å bli større og bedre, i de første 2 fasene er det om å gjøre å få større hjerne, mens i senere er det om å gjøre å få større og større imperie.

Det absolutt kuleste ved Spore er den avanserte ”skapnings skaperen” Her har du muligheten til å lage ett dyr som ser akkurat slik du vil. Du kan forandre størrelse og form, legge til bein armer mun, øyne, fjær og masse masse mer, det ser veldig bra ut og det er veldig stort utvalg av ting. Når da spille automatisk laster ned dyr som andre har laget og lagt det inn i spillet ditt er dette ett stort poen ved Spore. Det er veldig vanskelig å forklare hvordan skapningsskaperen egentlig er, men det er mulig å kjøpe skapningsskaperen alene uten spillet for 40 kroner rundt om kring (noen steder gratis og)

Gjennom hele spillet kan du velge hva slags sivilisasjon du skal være, skal du være voldelig eller diplomatisk, eller kanskje religion er din vei. I cellefasen kan du bevege deg mot kjøtteter, alteter eller planteeter, dette har da konsekvenser videre i livet ditt. Alle de forskjellige typene har sine egne ”konsekvens” egenskaper, dette er egenskaper som påvirker hva du blir, hvis du er kjøtteter og bruker en voldelig egenskap har du større sjanse for å bli kriger senere og det påvirker hvordan andre ser på deg.

Det er vanskelig å oppsummere Spore sitt gameplay i bare noen få linjer, så jeg kommer til å forklare en del om hver fase

Cellefasen:

Forskjellige typer: Planteeter, alteter, kjøtteter

I cellefasen så er du en liten celle som svømmer rundt på havets bunn. Du ser alt ovenifra og den kan på en måte sammenlignes med en avansert versjon av pacman. Målet ditt er å spise, og samle inn biter. Etter hvert som du spiser vokser du mer og mer og kan spise større og større biter. Det finnes altid farer under vann og du må være forsiktig å ikke være for breial når det kommer til de største dyrene. Du kan velge mellom to forskjellige typer dyr Planteeter, og Kjøtteter, du kan også velge å gjøre om monsteret ditt til en alteter når du finner den riktige delen, og alle tre passer til forskjellig spillestil. Nå skal jeg forklare litt om de forskjellige typene.

Kjøtteter: Som kjøtteter er du den naturlige jegeren på havbunnen. Du får nye deler ved å spise opp dyr som har deler du ikke har fra før av, og det er en del deler som du kan velge mellom og personalisere cellen din. Det er våpen og ting som hjelper deg å svømme fortere, og som jeger trenger du alle disse tingene. Å være kjøtteter er kanskje den treigeste måten og den mest risikable siden du hele tiden ypper deg med de som er større enn deg, men dette ble for meg morsommere enn planteeteren.

Planteeter: Som planteeter så skal du, naturlig nok, bare spise planter, det finnes massevis av plankton rundt om kring på havbunnen men det finnes også massevis av jegere som prøver å ta deg. Du får ikke like mange deler som planteeter etter som du ikke spiser andre celler, og den eneste måten å få nye deler på er å finne ”meteorbiter”, de er ikke videre lett å finne. Det er helt klart at det er kjappere som planteeter, og hvis du setter på en pigg eller to så er det bare å svømme fra fiendene sånn at de svømmer inn i piggen din, men for meg er dette ikke like gøy som kjøtteteren. Men da kommer vi tilbake til det geniale med Spore, du kan velge selv hvilken spillestil som passer deg.

Det er også mulig å mikse og trikse på disse to sånn at du er alteter, alt etter hva du liker

Når du så enten har fått spist nok plankton eller kjøtt, så er det på tide å ta de første stegene opp på land, du får lov til å legge til et par bein, og gjøre om dyret ditt litt, men ikke vær redd, du får mange muligheter til å forandre den mere senere.

Selv om Cellefasen helt klart er den ”enkleste” fasen av de alle så er det fortsatt gøy. Som kjøtteter slåss du for å bli den sterkeste og tøffeste, mens som planteeter passer du på at du beveger deg på riktig steder og finner plankton. Alt ser veldig bra ut, fra vannet til plankton og kjøttbiter, til de gigantiske dyrene som svømmer der sammen med deg. Det finnes mange bra lyder som ”yehaw!” som kommer fra deg og andre dyr, og også ganske avslappende musikk som gjør det hele en morsom og behagelig opplevelse.

Skapnings fasen:

Forskjellige typer: Sosial, tilpassningsdyktig, rovdyr

Nå har du funnet ut at vannet ikke er helt for deg, du har vokst et par enkle bein, og du og noen tar de første skrittene på land. Jeg sa det i forrige fase at det å være planteeter er lettere enn det å være kjøtteter, men det har blitt snudd på nå. Målet her er rett og slett å vokse størst hjerne av alle, det gjør du ved enten å utrydde andre raser eller å alliere deg med andre raser, hvis du er planteeter er nok det å alliere seg en bedre plan enn å utrydde og det motsatte med kjøtteter, det er også mange flere muligheter for å personalisere monsteret ditt her og du kommer nok til å legge til eller forandre på monsteret ditt en del. Hele fasen starter ved at du og noen fra den samme rasen som deg kommer seg opp av vannet og opp på land, de lager ett lite reir og dette er hjemmet ditt. Etterhvert som du blir smartere og smartere kan du ha med deg monstere enten fra din rase eller en alliert sin rase. Rasen din vil også reise videre etter hvert og sette opp nye reir rundt om på kartet som du må finne og gjøre til ditt hjem.

Rovdyr: Som rovdyr er du her også den naturlige jegeren, når du skal velge hvordan rasen din skal se ut er det smart å ta med i beregningen at du skal sloss, og ikke se fjong ut. Som sakt er det mange flere personaliserings mulgheter her, du kan legge til hender, fjær, forskjellige munner, øyne, våpen osv. Alle de forskjellige delene harsine forskjellige minuser og plusser, noen armer er kanskje bra til å slå med men ikke til å possere med. Det å possere er en av de tingene som er uvesentlige for en kriger. Så kommer man til den delen hvor man skal ”sosialisere” med andre raser, du velger mellom å prøve å imponere dem, eller å angripe dem, vi tar for oss å angripe her. Det finnes 4 forskjellige måter å angripe på, som å bite, slå eller utfall som er oversettet fra engelsk ”Charge”. Hvis du dreper alfa dyr (altså ledere) så får du nye deler som du kan legge til på dyret ditt. Når du har drept så mange dyr som det er beskrevet i oppdraget ditt så forsvinner rasen og du får poeng i form av DNA. Når du får nok DNA utvikler du større hjerne og kan begynne å ha med deg andre dyr når du er ute og dreper. Etter at du har utviklet hjernen din 4 ganger kan du gå videre til neste fase

Sosial: hvis du er sosial er du mer den diplomatiske rasen, her må du ta mer i beregning dansing og posering når du gjør om rasen din istedenfor brutal slossing. Fjær og poser vennlige hender er å anbefale. Når du møter på stammer som planteeter går du over til den sosiale siden, dette er egentlig bare kongen befaler men noen faktorer spiller inn. Du begynner å snakke med en annen rase, da starter den rasen og synger foreksempel, da er det bare for deg å trykke på syngeknappen og synge tilbake, men du må også være god nok i å synge, hvor god du er bestemmes av de ulike delene du har på deg, dette gjelder for de andre sosiale egenskapene også, hvis du er god nok og klarer å herme etter dyret så blir den imponert og du kan gå videre til neste. Det er også sånn at når du har imponert nok dyr (hvor mange står igjenn i oppdraget ditt) så blir de ikke utryddet, men heller dine allierte som kan være nyttig.  Her, istedenfor å drepe alfa dyr, skal du sosialisere med dem og imponere dem for å få deler. Når du har alliert deg med raser så får du DNA og i likhet med kjøttetere så utvikler du også hjernen din med dette DNAet.

I den tilpassningsdyktige metoden så er man en blanding av begge to hvor man både erobrer og danser.

Skapningsfasen er morsom å spille fordi du får ett mer personlig forrhold til dyret ditt, det er ganske mange monstre du kan snakke med og angripe og det virker ganske som en levende verden, kanskje det til og med kommer en overaskelse i løpet av denne fasen? Jeg røper ingenting. Når du har fått nok DNA og har fått nokk av denne fasen så skal du forandre på dyret ditt for siste gang (du kan gi den utstyr senere men ikke forandre utseendet på den) og gå videre til neste fase.

Stammefasen

Forskjellige typer: vennlig, arbeidsom, aggresiv

ILD! Rasen din har oppdaget ild og instrumenter som kan brukes til å bygge ting eller rive ned ting. I denne fasen begynner strategi å vise seg litt mer fram, det er i starten bare du som har en stamme men etter hvert kommer flere og flere fram. I denne fasen kan du begynne å sette ut bygninger, det er 6 forskjellige bygninger som gir forskjellig utstyr til stammen din, jeg kommer ikke til å si alle men som eksempel kan du bygge en digeridoo hytte som gir deg digeridooer, du kan bygge fiskehytte som gir deg bedre fiskeegenskaper, eller fakkel hytte som gir stammen din brennende fakler. Som vi begynner å se ett mønster på nå så er det klart lettere å være planteeter i denne fasen.

Vennlig: Som den vennlige rasen er hovedfokuset ditt på å bruke instrumenter for å imponere de andre stammene og å samle inn frukt. Siden det er mer frukt enn kjøtt, og du kan sette på stammen din utstyr som gjør at de kan samle inn bedre, så er dette den letteste måten å tjene ”penger” på, det du trenger er å velge ett antall dyr og sette dem ut til å samle, så fortsetter de å gjøre det til du stopper dem. Måten man tar over andre stammer som Vennlig er å dra bort til dem, kanskje gi dem litt mat i gave for å få ting på gli, og så begynne en liknende kongen befaler før (bare lettere) Du begynner å sosialisere og folkene dine begynner å lage musikk. Når det kommer opp bilde av en digeridoo over tilskuerene skal du spille på digeridoo, dette gjør du ved å trykke på en knapp. Hvis du klarer å spille av riktig instrument (det finnes 3 instrumenter totalt) over en viss tid så blir de med deg. Noen raser er kanskje naturlig fiendtlig innstilt og da hjelper det med gaver. Når du tar over en annen stamme får du nytt utstyr og nye bygninger som du kan bruke selv. Når du har klart å ta over alle de andre stammene er du klar for neste fase.

Hvis du har lyst til å være den arbeidsomme typen så er det rett og slett en blanding av begge to

Stammefasen er kanskje for meg den kjedeligste av dem alle, det er ikke så mye som skjer og det er veldig lett å bli ferdig. Men på den annen side så senker den forventningene for neste fase, som faktisk er ganske bra

Sivilisasjons fasen

Forskjellige typer: Religiøs, Økonomisk, Militær

I denne fasen har rasen din tatt over verden, men nå begynner folk å få forskjellige meninger så de deler seg opp i 4 nasjoner, da er det på tide for deg å ta over alle disse nasjonene, enten med makt, ord eller krydder (den gjeldende formen for penger i Spore). Du starter med å lage din eget rådhus (her også har de innført den avanserte skapnings skaperen sånn at du kan lage dine egne bygninger fly, biler og båter) og ett kjøretøy for å ta over krydder kilder rundt på kartet. Du kan bygge opp byen din med 3 forskjellige bygninger, underholdning, hus og fabrikk. Hus gjør at du kan ha flere kjøretøy, fabrikker øker hvor mye krydder du får hvis det er ved siden av ett hus men senker gleden i byen, underholdning øker gleden hvis det står ved siden av ett hus. Da gjelder det å selv velge hvilken kombinasjon av dette du vil ha, du kan også plassere skytetårn langs muren som beskytter mot inntrengere. Noe som også er nytt er at den tredje typen Økonomisk faktisk er helt forskjellig fra de andre så denne gangen skal jeg forklare den og. I denne modusen er Militær lettest, Økonomisk middels og Religiøs…vel jeg gav opp den første gangen jeg prøvde ivertfall…

Religiøs

Som den religiøse rasen skal man ta over andre byer ved hjelp av ord, bilene deaktiverer skyetårn og underholdning for å senke gleden i byen og begynner en vanskelig prosess med å konvertere de andre byene, det som er er at de blir konstant skadet av… ingenting… så man må konstant fylle på med nye biler, og når man er Religiøs er man ikke av den rikeste. Man har heldigvis muligheten til å skade andre biler og fly så man er ikke helt forsvarsløs. Dette er uansett den vanskeligste siden det skal så mye til å angripe byer og det er ganske vanskelig å forsvare den og.

Økonomisk

For meg så står de morsomste mellom økonomisk og Militær. Som økonom så kan du opprette handelsruter med andre byer, og hvis de liker deg godt nok så godtar de, i løpet av denne prossessen tjener man konstant penger fra disse byene. Når man har hatt en handelsrute lenge nok kan man kjøpe opp andre byer.Økonomene har derimot ingen måte å forsvare seg på (untatt skytetårn men de er ueffektive) så hvis du ikke har en eneste militær by kan det bli vanskelig. Når du er økonomisk er du også veldig nøytral, og dette er det ikke alle som liker, så for å unngå å komme i krig med noen må du nesten konstant betale dem penger, dette gjør heldigvis ikke så mye siden du har plass til mer bygninger enn andre og tjener penger på handelsruter. Når det bare er deg og en annen nasjon igjenn kan det hende at den foreslår at dere slår dere sammen og du har klart denne fasen.

Militær

Militær er en morsom men enkel måte å bli ferdig med sivilisasjons fasen. Alt du skal gjøre er å kjøre rundt å skyte på de andre nasjonene, når du har ødelagt en by nok så tar du den over. Dette er ikke like lønsomt som religiøs og ivertfall ikke som økonomisk siden du bare skyter ned alt som er der og må bygge det opp, men det er ivertfall ikke vannskelig. Du må derimot være forsiktig med å angripe alle samtidig fordi da kan de rotte seg sammen for å angripe deg igjenn. Når du har tatt over alle nasjonenes byer kan du gå videre til neste fase.

I sivilisasjons fasen begynner valgene du har tatt før å vise seg litt mer frem, det strategiske hopper ut av skapet og hva slags type du er påvirker spillet ganske mye. Jeg liker denne fasen men liker neste enda bedre.

Romfasen

I Romfasen går de litt bort fra de mønstrene de har fulgt. Du er ikke nå enten det ene eller det andre men kan gjøre akkurat det du vil. Målet ditt er å komme deg til midten av universet og møte på en annen rase der (det finnes mange mange mange andre raser som du møter på og men det er noe spessielt med disse jeg ikke kommer til å røpe) Når du har gjort det er du på en måte ferdig, men kan fortsatt fortsette å spille hvis du vil det. Alt du gjør i universet teller, de har innført ett emblem system (liknende på trophies (ps3) eller rewards (xbox360)) det finnes massevis av emblemer, men for å ta noen eksempler så har du den ene hvor du skal lage kolonier på 10 solsystemer, eller besøke 100 planeter osv. Når du får nok emblemer blir skipet ditt bedre og du kan få med deg flere folk (kan sammenlignes med XP og å gå opp i level). Men det er mye mer du kan gjøre, du kan handle med andre raser og sette opp handelsruter, kjøpe og selge krydder og mye mer, for så å kjøpe solsystemet. Du kan bortføre dyr for så å befolke en planet du vil med dem. Du kan terraforme planeter, senke og heve terreng, legge til atmosfære, forandre på farger på bakken, vannet og lufta, legge til kakeformede fjell og mye mer. Du kan gjøre hundrevis av oppdrag for forskjellige raser og få penger. Du kan angripe og utslette andre raser og lage allianser. Det er som sagt mye du kan gjøre, og alt er litt tilbake til det at det er deg og du kjører rundt. Når jeg sier Romfasen forresten så er dette snakk om universet, eller ivertfall en galakse, og det er hundrevis, kanskje til og med tusenvis av planeter, med massevis av raser som bor på de forskjellige planetene og har forskjellige meninger. Noen vil kanskje ha en sjelden artifakt fra en planet mens andre vil kanskje at du skal utrydde en planet. Jeg kunne ha fortalt masse mer men jeg tror dere forstår poenget. Dette er gøy, men samtidig blir det også litt kjedelig, fordi selv om det er tusenvis av planeter så er det for det meste bare samme planeten som ser litt forskjellig ut, og selv om det er forskjellige raser så oppfører de seg som det samme for hver 4. Rase eller noe du møter. Og selv om du har hundrevis av oppdrag så går det egentlig ut på de samme 10 oppdragene. Så gøy, men vanskelig siden det er ikke lett å få tak i penger og utstyr, og man blir lei av det etter hvert, men bare ta deg en pause  en dag eller to så kanskje du får lyst til å spille igjenn.

Grafikk

Grafikken er som mye annet i dette spillet middelmådig, ja jet vet det er revolusjonerende med hvordan man lager monstre osv. Men det kunne fortsatt ha vært gjort en bedre jobb på teksturene, bare se på forsiden av manualen for å få en ide av hva jeg snakker om. Så ikke dårlig, men i klassisk Maxis stil middelmådig

Lyd

Lydene i spillet er ganske bra, selv om noen ganger er det irriterende lyder som spilles av hele tiden som jeg ikke aner hvor kommer fra som jeg ikke vet om er bug eller hva det er. De forskjellige monstrene høres morsomme og ganske realistiske ut og når du kommer i senere faser høres det ut som en forbedret versjon av simmish, noe som jeg liker. Det er ganske avslappende musikk til tider og ganske bra lydeffekter. Ikke middelmådig men heller ikke kjempebra

Konklusjon

Man kan ikke komme utenom det, spore er revolusjonerende, men det er revolusjonerende på en middelmådig måte. Det er kjempegøy første gang du spiller det og å lage dyr og bygninger og kjøretøy er gøy. Det er kjempebra hvordan de har integrert det sånn at du får kreasjoner fra andre spillere inn hos deg og de får alt til å virke veldig levende. Når det er sagt så er alle fasene for seg selv veldig nedstrippa og i sin enkleste ”fase” av den representerte type spill, dette er greit for meg siden jeg ikke er en hard-core RTS spiller foreksempel men mange kommer nok til å irritere seg. Så dette er en fantastisk ide, utført på en middelmådig måte

Gameplay: 8/10

Graffikk: 8/10

Lyd: 8/10

Gjennspillbarhet 7/10

Skapermodus: 9/10

Konklusjon: 8/10

Platformer: Pc

Utvikler: Maxis

Utgiver: Electronic Arts (EA)

Story

Storyen er enkel, det finnes to sverd, Soul Edge og Soul Calibur, som er mer to sjeler som er fanget inne i to sverd, en ond og en god. Disse to sjelene inneholder krefter som er umulig å forestille seg. Det er en… ikke person… heller halv-gud som er i besittelsen av disse sverdene, og flere individer har sin egen grunn til å ville ha disse sverdene. Derfor kommer kjempere fra hele galaksen (bokstavelig talt) for å få tak i dem, noen med mål å ødelegge dem, noen med mål om å ta over galaksen.

Gameplay

Dette spillet tar det klassiske arkade slåssingen, legger til et par nyheter, gjør det pener enn mange av konkurentene, og lager ett bunnsolid og gøy slåssespill. Soulcalibur har altid skilt seg litt ut fra mengden siden de har med våpen, og at de altid har med seg gjeste karakterer, begge deler er også med her.

Dette spillet er ikke lagd på den måten at du må huske hundrevis av kombinasjoner for å bli god. Det handler mer om å vite når du skal blokkere, når du skal angripe og når du skal gå til siden. Kontrollene er enkle, du beveger deg med analog sticken (eller piltastene hvis du vil det) X er blokke, runding er sparke og slå, mens trekant og firkant er å angripe med våpenet ditt. Så kan man kombinere alle disse for å gjøre fantastiske kombinasjoner av angrep som rett og slett ser nydelig ut. Du har også forskjellige grabs som også er dritkule. Det finnes mange kule kampsporter og alle beveger seg på en naturlig og kul måte, enten du bruker en forvokst pinne eller ett laser sverd, eller som noen ville kalt det, lys sabel.

Soul Calibur IV introduserer også noen nytt som kalles Soul Crush. Dette går ut på at du har en Soul Gauge, en kule ved siden av helse baren din som forteller deg hvilket nivå sjelen din har. Hvis du blokker mange angrep begynner denne å bli rød etterhvert, da er du åpen for Soul crush. Alt fienden din trenger å gjøre er å ta ett spessielt kraftig slag på deg for så å trykke på venstre skulderknapp (L1 på ps3) Da aktiveres Soul crush som er en veldig kul scene hvor fienden din dreper deg med en gang, uansett hvor mye hit points du har, og det ser mildt sagt rått ut.

Det finnes 33 karakterer i spillet, man åpner opp nye karakterer ved å bruke penger som du tjener i story mode. Det er litt usaklig, sånn i forrhold til story, at Darth Vader, the apprentice og Yoda er med men det er fortsatt dritkult å spille de. Det finnes forskjellige spillemoduser i Soulcalibur

Story mode

Dette er modusen hvor du velger en karakter og spiller de gjennom flere kamper. Vite litt om forhistorien til karakteren og får se hva som skjer etterpå. Story moden er litt skuffende etter som det bare er 5 kamper, men kampene er satt opp på en spessiell måte. De har gjort det sånn at hver fiende bare har ett liv, så når du tømmer helse baren deres er de borte. Men de har, for det meste, flere karakterer i en kamp. Når du har slått en fiende, istedenfor at en ny runde starter, løper rett og slett en ny fiende inn på banen og du fortsetter å slåss. Det er også litt skuffende at storyen til de forskjellige karakterene er lite gjennomtenkte og ofte ganske overfladiske, men nå er dette bare ett arkade slåssespill og ikke ett story-heavy rollespill. Når man slår de 5 banene i story mode kommer det en kort cut-scene som viser litt hva som skjer rett etter den siste kampen og så er det ferdig. I løpet av story mode kan også fiender du møter og slår slå seg sammen med deg sånn at du kan velge å spille dem hvis du vil.

Tower of lost souls

Dette er en slags challenge mode hvor du først velger etasje for så å velge karakter, på noen baner en karakter, på andre optil 4, og etter det blir kastet ut i en spessielt vanskelig kamp mot fiender som har spessielle egenskaper. Du kan også prøve å klare forskjellige oppgaver i løpet av kampen, for eksempel: vinn kampen uten å bli skadet, eller: dytt alle fiendene ut av ringen for å vinne. Dette er bare eksempel og det finnes mange oppgaver, hvis du klarer disse oppgavene får du en ny utstyrs del, dette kommer vi tilbake til snart. Du kan også velge å gå nedover i tårnet, her er det som en endeløs (eller ivertfall 30 etasjer) survival mode hvor du får belønning for hvor mange etasjer du klarer å overleve.

Arcade

Dette er den klassiske modusen hvor det er 8 runder hvor du slåss mot fiender, du får penger og score på slutten, ikke noe hokus pokus her.

Det er også Practice mode som er en modus hvor du kan øve deg mot en motstander som gjør ingenting, du kan også stille inn for å få han til å angripe eller blokkere osv. Dette er en grei modus for å lære seg kombinasjoner, du kan alltid i hele spillet får tillgang til moves manual hvor du kan se forskjellige kombinasjoner og så prøve dem ut.

Som tidligere nevnt finnes det 33 karakterer, men hvis dette ikke er nok for deg er det også mulig å lage 50 egne unike karakterer, og når jeg sier unik så mener jeg det, følg linken for å finne ”Top 50 karakterer som er lagd av spillere”

http://www.ugo.com/games/soulcalibur-4-create-a-character-top-50/

Du kan lage din helt egne karakter I dette spillet. Du starter ved å velge en karakter som allerede er i spillet (dette er bare fordi du må bruke kampsporten til den du velger) så velger du om du skal lage kvinne eller mann, begge kjønnene har unikt utstyr og begge kjønnene har dritkult utstyr. Jeg har ikke noe tall over hvor mange deler som finnes, men det er MANGE, alt fra hatter til masker, skjorter og brystplater, sko, bukser og annet dilldall. Alt utstyret har sine egne poeng i forskjellige ting som helse, beskyttelse og angrep. Det er også ett system hvor du kan legge til spessial krefter til karakteren din. Etter du har lagd din unike karakter med tonnevis av biter kan du også forandre på ansiktet, håret, hårfargen, øyenfargen stemmen, våpen og navn. Det er vanskelig å forklare hvor ommfattende og bra denne Character Creation verktøyet er, men det er masse å velge mellom, enkelt å bruke og ting ser dritbra ut.

Multiplayer

Spillet har både Online og Local Multiplayer, begge er ting som følger med i alle slåssespill nå om dagen. I vanlig multiplayer kan du og en venn slåss mot hverandre, enten med eller uten spessial krefter og utstyrs bonuser, eller med. Det er altid gøy å spille mot en av vennene dine og det funker dritbra, ingenting å terpe på her.

Online multiplayer funker også imponerende bra, det er veldig lite problemer med lag, og det er altids gøy å slåss mot en på den andre siden av jorda for så å plante ansiktet hans ned i bakken. Det er ett leveling system her også som gir deg bellønninger etter hvert.

Grafikk

Grafikken i spillet er rett og slett nydelig, karakterene er detaljerte og bra, og alle banene er kule og også veldig detaljerte. Ikke noe problemer med teksturer og animasjonene er behagelige å se på. Alt beveger seg på en veldig naturtro måte.

Lyd

Alt fra musikk til Voice-over i spillet funker kjempe bra, selv om det hadde vært bedre hvis de som for eksempel , så er det ikke mye å gi minus for her heller.

Konklusjon

Soul Calibur IV er ett kjempebra slåssespill som kombinerer mange kule karakterer, med muligheten til å lage dine egne helt unike, med ett kjempe bra gameplay, kontroller som er intuitive og bra. Grafisk sett er det nydelig og bra med lyder. Story mode er litt skuffende men ikke nok til å gi et veldig stort minus. Det er sinnsykt gøy å spille Darth Vader og The apprentice, og de er veldig bra lagd, men det er veldig usalklig at de skulle ha vært med.

Story: 8/10

Gameplay: 9/10

Grafikk: 10/10

Lyd: 9/10

Gjennspillbarhet: 9/10

Resultat: 9/10

Platformer: PS3(Testet) Xbox 360

Utvikler: Project Soul

Utgiver: Namco Bandai, Ubisoft (europa)

Skrevet av Karl Gustav

Story

Familien din er i gjeld hos markien av Camembert… ok markien Montalbàn, og det er kort tid før de må betale, MEN det finnes håp. Redningen er på vei via en skipslast og det er nok til å betale tilbake markien og mer enn det. Om livet bare hadde vært så lett, markien braser inn under en familiemiddag, skipslasten hadde ”mystifistisk” forsvunnet og nå var det på tide å betale, men du, helten i spillet, vil ikke bli en slave så du stikker av mens familien din blir tatt til fange.

10 år senere:

Du er nå voksen og klar for store reiser og mange skatter og døtrene til mange guvernører. Du går til din nærmeste taverna og det er her det starter.

Først skal du velge navn, vaskelighetsgrad og hva du skal være bedre i, sverdslåssing, kanonskyting, navigasjon, medisin eller flørting, alle gir sine små bonuser som du nesten ikke legger merke til. Så velger du det året du skal starte i. Hvis du velger apprentice på vanskelighetsgrad kan du bare starte i 1660, velger du noe som helst annet kan du velge å starte opptil 1680. Etter at dette er ferdig får du velge hvilket land du vil være en del av: England, Spania, Tyskland eller Frankrike (ikke vær redd, hvis du finner ut at du valgte feil kan du vise fingern til landet ditt og angripe dem allikevel)

Du starter selve spillet med en liten båt, litt mannskap og litt penger og mat, og herfra skal du lage din lykke. Selv om det virker uklart i starten har du faktisk et hovedoppdrag som går ut på å redde familien din. Dette skjer sakte, ettersom du slår ut (jeg sier slår ut ettersom ingen faktisk dør i dette spillet, de kommer seg alltid tilbake på en mystisk måte uten at vi får vite det) forskjellige soldater, kapteiner og pirater får du kart med tips om hvor de er og du må ut å lete.

Så hva gjør man da, når man har så lite mannskap, makt og ressurser? Jo, man besøker nærmeste by selvfølgelig! Der kan man snakke med guvernøren, han gir deg en slags oppsummering av hva du har gjort i det siste. Hvis du har vært snill mot det landet han tillhører så belønner han deg kanskje, hvis du har gjort det motsatte kommer han kanskje til å sette en pris på hodet dit…! Finnes det noe mer du kan gjøre hos denne kjedelige guvernøren da? SELVFØLGELIG!

Du kan danse med datteren hans, gjennom et lite minispill som er overraskende vanskelig hvis man ikke har refleksene i behold. Litt ala Guitar Hero hvor du må trykke riktig piltast når den kommer opp. Hvis du er flink nok og gjør dette og et par andre ting så kan du gifte deg med datteren, dette kan virke lett men det er en lang prosess som krever mye jobb. Men det lønner seg, for hver gang du er på en ”date” med datteren, så vil hun gi deg nyttig informasjon eller kanskje en liten gave. Dessuten så er det å gifte seg med en guvernørdatter det første oppdraget i hoved.. storylinen.

Så når du har gått lei av datteren til guvernøren, så kan du jo alltids ta en tur innom den lokale tavernaen. Her kan du rekrutere soldater, snakke med en mystisk mann som selger deg forskjellige ting som smykker, kart og informasjon. Du kan også få rykter og hjelp av både vertinnen, og bartenderen.

Vel, fått i deg nok øl? Bra for nå er det en tur på markedet… eller det vil si, du går og snakker med den ene fyren som står der og selger og kjøper. Her kommer det også inn en ganske god plan til hvordan du kan tjene penger, for i noen byer er ting billigere enn i andre byer, så finn en by hvor ting er dyrt. For du kommer mest sannsynelig til å skaffe deg mer ting på ulovlige måter enn å kjøpe det.

Du kan også dra til havna og få skipene dine oppgradert og reparert.

La oss se litt på hva som skjer ute på havet.

Verdenen her er imponerende stor til å være et lite PSP spill, du har mange byer og til og med masse små steder som klostere med munker, indianerstammer og piratbyer. De fleste byene har du mest sannsynelig hørt om, og de inkluderer Tortuga og Port Royale… hey hey! Vel du seiler i hvert fall ut og finner deg et passende skip å plyndre. På dette tidspunktet er det kanskje smart å være sikker på at man har fått med seg nok folk, hvis ikke så må man dra til en ny by og spørre der. Det som skjer er at du velger deg et mål og dere to går da inn i en slåsskamp med kanoner.

Det er to måter å vinne en kamp, vel egentlig tre, men det kommer vi tilbake til. Den første (og mest ulønnsomme) er å rett og slett å skyte i filler det andre skipet, dette får skipet, mannskapet og lasten til å forsvinne og mest sannsynelig har du fått et lite skrubbsår selv.

Så hva er den andre måten? Jo, du kan nemlig seile mot det andre skipet og idet du er nærme nok skifter det til at du liksom har bordet det andre skipet, jippi. Her er det igjen kjappe reaksjoner som gjelder, først og fremst står mannskapet ditt og motstanderen sitt i bakgrunnen og slåss. Det står hvor mange som er igjen på hvert lag øverst, og hvis du kommer til 0 så taper du og blir kasta til sjøs.

Men det er ikke sånn at du bare står og ser på, nei nei, du har nemlig en sverdkamp med kapteinen sjøl. Her kommer du mest sannsyneligvis til å trenge Select knappen for første gang, den er grei til enhver tid for den forteller deg hva de forskjellige knappene gjør. Du kan både blokkere og parrere og målet er å dytte motstanderen din over bord ved å treffe han nok ganger, gøy ikke sant?

Vel for å være ærlig så er de kampene så utrolig scripta og det er de samme 4-5 kampene hele tiden, men jeg syns fortsatt det er gøy. Etter at du har vunnet får du noen ganger valg om å rekruttere noen av de andre folka, og om du vil beholde eller senke skipet.

Dette er mesteparten av spillet, om og om og om igjen. Det finnes et par andre ting, som en turn-based strategi-del hvor du skal ta over byer, jakte på skatter og arrestere kriminelle (eller ta en bestikkelse). Du kan også finne hemmelige byer, slå ut berømte pirater og en del andre ting.

Etter hvert som du har gjort dette så begynner mannskapet å få mark i rumpa og vil ha sin del av utbyttet, da må du dra til en by og velge ”Divide plunder” du får (først) 5 prosent av pengene og får beholde hovedskipet og litt av mannskapet. Du får også valget om du vil fortsette på det vanskelighetsnivået eller gå videre til neste vanskelighetsnivå. Selv om det virker som om spillet er kjempelett i starten blir det vanskeligere ettersom du spiller og velger vanskeligere vanskelighetsgrad: Dans går fortere, sverdkamp går fortere, du får masse jegere som ødelegger for deg hele tiden, og alt blir generelt vanskeligere og vanskeligere, men på en måte er det fortsatt akkurat det samme om og om igjen.

Multiplayer

Multiplayer-delen i dette spillet virker som om den er litt kjapt satt sammen. Du starter med å, du gjettet det, koble deg opp mot andre spillere. Uheldigvis for meg kjenner jeg ikke mange med en PSP eller Pirates! Heldigvis for meg så går det an å spille mot npc’er (yay!). Man kan velge mellom 6 forskjellige baner, og 3 forskjellige ”nivåer” på hvor ofte power-ups kommer frem på kartet. Ved siden av navnet på kartet står det enkelt og greit 1, 2, 3, 4 eller ingenting, dette viser hvor mange spillere (eller i dette tilfellet npc’er) som kan være med i spillet. Når du har valg bane og hvor ofte power-ups skal komme så går du videre til ze lobby, her kan du velge mellom flere forskjellige skip som du skal styre og også hvilke skip npcene skal ha. Spillmoduser mangler totalt her, dét det går ut på er å seile rundt og ødelegge de andre skipene i en slags dogfight deathmatch… med båt… de har tatt vekk bordingen og duelleringen og alt man kan gjøre er å skyte og kjøre inn i fienden, her er select knappen grei å ha siden her bruker man runding til å skyte til styrbord, og firkant til å skyte til babord… tror jeg… og det er vel egentlig det… ikke egentlig noe som er verdt å bruke tid og energi på.

Tekniske detaljer

Grafikkmessig er dette et ganske sterkt spill til å være PSP, men hvis du tar i betraktning at det originalt var til pc så er det utdatert, spillet er på ingen måte fotorealistisk men heller litt mer tegneserieaktig, som passer veldig bra til dette spillet spør du meg. Lydene i spillet fungerer bra og den ”simmishe” måten de snakker på fungerer også til den tegneserieaktige stilen de prøver å gå for.

Konklusjon

Kjempegøy spill, i hvert fall i starten, mange ting å gjøre med alt fra å skyte ned skip, til å borde og flørte med damer. Det kan bli ensformig etter hvert, men hvis man er flink til å legge det fra seg før man blir ordentlig lei, kan man nok holde på en stund med det. Den stigende vanskelighetsgraden og den overraskende dype storylinen gjør at spillet er utfordrende for dem som vil det og gøy for alle.

Story: 9/10

Grafikk: 8/10

Lyd: 8/10

Gameplay: 8/10

Gjennspillbarhet: 6/10

Totalt: 8/10

Platform: PC, Mac, Xbox 360, Xbox, PSP (testet)

Utvikler: Firaxis Games, Full Fat

Utgiver: Atari, 2k Games, Valve

Resistance er kanskje et av de første spillene til Ps3en, men til tross for sine negative sider så ble jeg overrasket over at dette spillet. For meg så holder det seg som et av de beste FPS-spillene til Ps3en. Skaperne av Ratchet and Clank har tatt noe så oppbrukt som andre verdenskrig og gjort noe nytt, noe stort, noe fantastisk.

Story

Året er 1951, og selv om andre verdenskrig aldri skjedde så har Europa blitt angrepet, ikke av tyskere men av Chimera. Dette er en grotesk rase som sprer seg over Europa, bokstavelig talt som et virus. De kan lage flere Chimeraer ut av mennesker som blir infisert, og ut ifra hvor lang tid de er villige til å bruke på det, kommer det større og større monstre. Viruset startet i Russland men spredte seg kjapt over resten av Europa, og er nå i England. De engelske soldatene har for lengst gitt opp håpet om å få til noe som helst, men de slåss fortsatt. Engelskmennene tilkaller hjelp fra USA. USA har ikke blitt infisert enda og de vil helst holde seg utenfor kampen siden de ikke vil ha viruset til USA. Men til tross for dette sender de 5000 mann til England mot at de skal få med seg et våpen som kan hjelpe til med å bekjempe Chimeraene hvis de kommer seg over Atlanteren. Men dessverre blir disse mennene kjapt utryddet av Chimeraene, alle soldatene blir drept av viruset… alle unntatt en… Sgt. Nathan Hale. Ingen har noen gang overlevd et angrep av viruset før ham. Du blir satt i skoene til denne Amerikanske soldaten og begynner din ferd for å redde verden. Hvilke hemmeligheter gjemmer Nathan Hale inni seg, og ikke minst hvilke hemmeligheter kommer han til å oppdage?

Storyen i spillet blir fortalt på en måte som jeg selv bare har opplevd i filmer. En kvinne ved navn Captain Rachel Parker forteller om hendelser som skjedde, kanskje hun sier: ”we tried to attack the base but were quickly overwhelmed, though we managed to retreat there were no traces of Sgt. Nathan Hale” (dette er bare et eksempel). Så får man spille det hun nettopp fortalte om, men man ser det fra Nathan sine øyne, så man får også vite de tingene som Rachel ikke visste. Denne måten å fortelle på syns jeg er bra, og med Rachel som fortsetter å holde radiokontakt med deg gjennom hele spillet så vil jeg si at Resistance virkelig har fått til noe nytt og ikke minst bra gjennomført, både i selve storyen og i måten den er fortalt på. Så selv om det ikke er store overraskelser i storyen til Resistance er den god og bunnsolid, kombinert med gameplayet og alt det andre så har du en kjempegod grunn til å bruke opp 15 timer av livet ditt på dette spillet.

Gameplay

Resistance er et lineært førstepersons skytespill, det vil si at du ser gjennom øynene til Hale, og følger akkurat den veien som spillmakerne vil at du skal gå. Dette kunne helt klart ha vært bedre ettersom du flere steder ser for eksempel hull i vegger osv. som hadde gitt mulighet for en annen vei som kanskje er bedre strategisk. Men selv om det er lineært er Resistance fortsatt et kjempebra skytespill som stikker seg ut fra alle de andre generiske spillene. Dette er fordi folkene på Insomniac Games er kjent for å være eksperter på å finne opp nye og genialt oppfinnsomme våpen og kjøretøy som kan brukes. Det finnes selvfølgelig våpen som er mer riktige for tiden vi befinner oss i, som det tradisjonelle maskingeværet eller pumpehagla, men du har også høyteknologiske våpen, både amerikanske og… Chimerianske…? For å ta et eksempel har du Auger-våpenet, ved første blikk er det bare et ganske stort våpen som skyter ut en helt middelmådig gul stråle. Men det er ikke det eneste dette våpenet kan gjøre, det kan også skyte gjennom vegger, og strålen blir faktisk mer og mer kraftig for hvert objekt den går igjennom før den treffer et ”mykt mål”. Det er alt fra maskingevær som søker seg inn på fiender til våpen som skyter ut bobler som eksploderer når noen kommer i nærheten og en sniper som kan gjøre at tiden går treigere, og nesten alle disse våpnene har Chimeraene selv også.

Gjennom hele spillet er det mange forskjellige baner, og selv om folk mener at alt er monotont og grått og alt sånt så er alle banene ganske unike, både fra andre spill og andre baner i spillet. Når du er i byene for eksempel så ser virkelig alt rundt deg ødelagt ut, sprengte hus, døde soldater rundt omkring gir deg virkelig følelsen av at her har det vært noe stort og kraftig som har ødelagt alt. Noen av banene er kanskje små og trange, disse banene gir meg virkelig en paranoid følelse og jeg bare venter på at en Chimera skal hoppe på meg og rive meg i filler. Mens andre baner kan være gigantiske (og ikke minst flotte å se på) med massevis av både Chimeras og mennesker som slåss mot hverandre.

Hele spillet er for det meste deg mot Chimeraene, selv om det ofte er andre npcer som er på ditt lag. Chimeraene har en ganske bra AI, og oppå dette så er det også haugevis av dem, over alt! Gjennom hele spillet så er det for det meste deg mot minst ti av Chimeraene. Så selv om du står bak en vegg og tror du er trygg, kanskje du tar frem Augeren og skal fyre av et par skudd så kan alle de andre Chimeraene ha samme våpenet og plutselig kommer det en bråte med gule stråler rett mot deg.

Det er her de oppfinnsomme og hjelpsomme våpnene kommer inn, for det Insomniac også har gjort bra er at alle våpnene er nyttige på sine steder i spillet. Kanskje du går i et lite hus med små rom, da trengs det en pumpehagle, er du på et stort område med massevis av Chimera så tar du fram sniper. Kommer det mot deg et tjue meter høyt edderkopplignende monster som spyr ut eksploderende bobler, vel da kan du bruke det samme mot den igjen. I tillegg til våpen så er det også tre forskjellige granater i spillet. Du har vanlig håndgranat, piggsvingranat som når den ”eksploderer” skyter ut massevis av pigger i alle retninger og spidder alt som er i nærheten (bare pass på å ikke hive en rett foran deg…) og også en mine som slipper ut en sky av gass som så tennes på og griller de varmesensitive Chimeraene.  Men husk, det er langt fra uendelig med granater og eksplosiver så bruk dem med omhu.

Det er også en del store og ikke minst episke bosskamper i spillet, og spesielt mot slutten av spillet må du virkelig bruke de våpnene du har.

Selv om du kanskje ikke legger merke til det i starten av spillet, så er veldig mye av tingene i spillet ødeleggbare eller har en form for physics ved det, vinduer, biler, kasser og mer kan ødelegges mens alt fra skap til enda flere kasser, benker osv kan også flyttes på. Det er bare det at alt er lagd veldig tungt, så ting kommer ikke til å flytte på seg bare fordi du skyter på det eller går på det, eksplosiver pleier å hjelpe men man kan også slå på dem for å få dem til å reagere. Men spillet viser ikke hva det er godt for i forhold til physics før du setter deg inn i en tanks. Da skjønner du hva jeg mener når jeg sier at dette spillet har overraskende mye som er physics basert. Lyspærer kan også skytes ut, ikke det at det har noen effekt siden ingen av lyspærene i spillet er skrudd på men jeg liker å ha muligheten. Det er derimot skuffende lite i spillet du kan hoppe over, for eksempel en stabel med sekker du bruker som cover er ikke mulig å hoppe over. Dette er litt dårlig men ikke nok til å ødelegge følelsen til hele spillet.

Jeg liker også hvordan de har gjort det med liv. Du har en liv-bar som representerer 100% og den er delt opp i 4 som representerer 25% hver. La oss si at du blir skutt på, og mister kanskje 12% av livene dine (halvparten av de 25% boksene), da kan du rett og slett holde deg borte fra skudd en stund og får dette regenerert. Men hvis du mister mer enn en sånn boks så kan du bare få livene dine regenerert til den nærmeste boksen. Jeg er kanskje litt dårlig til å forklare det, men jeg prøver på nytt: livene dine er delt opp sånn at du har en strek på 25%, en på 50% og en på 75%. Hvis livene dine går under 50% foreksempel, kan du bare regenerere livene dine sånn at du får 50%, etter det må du bruke en ”potion” for å få mer liv. En perfekt blanding mellom regenerering og bruk av ”potions”, som gjør at du må følge mer med og være mer strategisk enn i mange andre spill.

Nå har jeg kanskje snakket litt vel mye om Gameplay men jeg må også nevne det at gjennom spillet er det gjemt både ammo og liv, men også Intel som gir deg litt hemmelig informasjon om hva som faktisk foregår, ikke noe som gir deg noe klart bilde, men som heller hinter til ting. Det er også et trophy-aktig system (Spillet kom før PS3en fikk trophies så det er ikke integrert) hvor du gjør ting, som for eksempel å steke 5 Chimeraer innen 30 sekunder med brannbombe. Når du har fått en av disse trofeene så får du også poeng som kan åpne opp forskjellige hemmelig-ekstra i spillet.

Multiplayer

Spillet har også både online multiplayer med opptil 40 spillere mot hverandre, og også 4-player splitscreen, det er mange moduser og store flotte baner som er fulle av overraskelsesmuligheter. Du har også mulighet til å spille hele spillet med en venn i Coop-modus.

Grafikk

Resistance er ikke det beste grafiske spillet du kommer til å oppleve, spill som Uncharted, Assassins Creed og Crysis slår det lett, men det vil ikke si at det er dårlig. Spesielt karakterene i spillet, menneskene og Chimeraene ser veldig bra ut, våpnene i spillet er også bra laget. Resten av spillet er også bra animert, men det holder ikke å bare animere bra, man må også legge til bra teksturer på spillet, og her har Insomniac gjort en dårlig jobb, nesten uansett hva du går bort til og ser litt nærmere på blir enten pikselert (at man ser masse små firkanter med farger) eller blurry (At ting blir uklart). Eksplosjoner virker også nesten som de ikke eksisterer, klart du ser jo effekten av det, men den visuelle delen er ikke like imponerende. Det ser mer ut som en liten fjert som blir tent på.  Men uansett så er dette spillet nydelig, teksturene har ikke så mye å si så lenge du står litt unna, og alt fra store slagmarker til ødelagte byer i spillet ser ut som jeg hadde forestilt meg, så til tross for et par minus så er Resistance et sterkt spill grafisk sett.

Lyd

Lydeffektene i spillet høres ganske bra ut, selv om noen lyder virker som de bare mangler, voice-actingen i spillet er kjempe bra, men ikke vent deg å høre mer enn et par setninger fra sgt. Nathan Hale. Det finnes nesten ikke noe musikk i spillet, og det som er, ér den klassiske heroiske typen musikk. Det er en ting man legger merke til ganske fort derimot, hvor langt unna man kan høre lyder fra er overraskende kort. For eksempel, du står på en topp og skyter på Chimeraer, men hvis de står ca. 150 meter borte kan du ikke høre noe av det som foregår der, ikke engang skuddene lager lyd. Så, bra lydeffekter, kjempebra voice-over, lite musikk og ikke noe spesielt skuffende med hvor langt man kan høre lyder

Konklusjon

Har du en Ps3 eller skal kjøpe en og ikke har prøvd dette spillet ennå, så aner jeg ikke hva du driver og leser denne anmeldelsen for fortsatt, dette er et spill som alle burde ha, eller i det minste ha prøvd. Alt fra store kjempekamper til små paranoide gater og episke bosskamper kombinert med massevis av Chimeraer, et bra utvalg av våpen gjør at dette spillet holder seg som en av mine favoritt-FPS spill til Ps3en og jeg gleder meg sinnsykt til det neste spillet.

Resultat

Story: 9/10

Gameplay: 9/10

Grafikk: 7/10

Lyd: 8/10

Gjennspillbarhet: 9/10

Totalt: 9/10

Platform: PS3

Utvikler: Insomniac Games

Utgiver: Sony Computer Entertainment America (SCEA)

Story

Story er manglende i dette spillet, det finnes litt beskrivelser om hva som foregår før alle banene, men ikke noe som kan klassifiseres som story.

Gameplay

Pain er rett og slett gøy, uansett hva noen forteller deg, Pain er morsomt. Konseptet i spillet er at du blir plassert i en 100% fysikkbasert by, alt fra bestemødre, skilt, doktorfingre og cherios kan du kræsje inn i, ta tak i og sprenge. I Pain kan du verken gå eller kjøre rundt i byen, men du kan derimot fly.  Det vil si, du blir plassert i en gigantisk sprettert på forskjellige steder i byen og skal skyte deg selv ut og skal rett og slett ødelegge så mye som overhode mulig. Du kan selv velge retning og hvilken fart karakteren din skal ha, og når du er i lufta så begynner morroa. Du kan foreksempel skyte deg på en fyr som jobber med å bygge opp byen, treffe en eksplosiv kasse, fly inn i t-banen sånn at den går av sporene og alt kaos er sluppet løs, mennesker begynner å løpe rundt, bilene begynner å kræsje og du ser ett fantastisk kaos rundt deg. Deilig følelse. Mens du er i lufta kan du gjøre forskjellige poseringer, alle karakterene har 4 vanlige poseringer som alle andre har og 4 unike, samtidig så sier de også noe (som vanligvis er morsomt) midt i lufta. Når du har truffet noe kan du også ”ooche” hvor du trykker på piltastene for å gi karakteren din et lite dytt i den retningen du vil. Du har ikke uendelig med ”ooches”, men hvis du rister på kontrollen kan du også benytte deg av ”super ooch” og da fylles også ”ooch-baren” din opp. Det finnes totalt 9 karakterer i spillet i skrivende stund (og en karakter som har 2 ekstra skins) Her er det alt fra bærter, til julenissen og kortvokste ninjaer og pirater

Det finnes 4 forskjellige moduser på singleplayer og 3 på multiplayer, jeg skal først snakke om singleplayer:

Paindemonuim

Dette er hovedmodusen i spillet, du kommer kanskje ikke til å tro det når jeg forteller deg det, men det er sant. Dette er på en måte ”sandbox”-modusen hvor du kan gjøre hva du vil og bare gå helt bananas på brettet. Paindemonium er gøy og det er masse gjemte ting rundt omkring, for eksempel er det et hotell som heter ”Hotel Coral Essex”. Der kan man skyte seg selv på de bokstavene man vil for å få dem til å falle ned, hvis man er flink nok kan man skyte ned ”el”, ”C”, og ”Es”… hva blir det da mon tro? Det finnes bare en bane i hele spillet akkurat nå, men denne ene banen har 4 forskjellige ”layouts” hvor ting er plassert forskjellig på banen, inkludert spretterten. Noen nye ting blir også lagt til, dette gjør at det har litt mer gjennspillingsverdi.

Mime toss

Dette er en morsom og utfordrende modus, målet ditt er å ta tak i en mime (du vet, de folka som er sminka hvitt med sorte og hvite klær som later som de gjør ting) midt i lufta og slenge ham inn i en haug av glassruter rundt på banen. Det finnes 4 forskjellige vanskelighetsgrader, og alle har forskjellige layouts.

Spank the monkey

Her plasseres det ut aper over alt på kartet og målet ditt er å treffe dem så fort som mulig. Når du har truffet en så hopper en til opp og du må treffe den også osv. Som i Mime toss er det også 4 vanskelighetsgrader her også med forskjellige layouts.

Fun with explosives

Her plasseres det haugevis av eksplosive kasser rundt omkring på kartet. Målet er enkelt, treff og spreng så mange av dem som mulig på kortest mulig tid. Her også er det 4 vanskelighetsgrader med forskjellige layouts men også en ekstra ”freestyle” modus.

Spillet inneholder også en del medaljer (Trophy-støtte kommer snart, mer info på slutten) Det er totalt 72 medaljer som er fordelt på de forskjellige layoutene og modusene. 7 av disse må du også klare for å unlocke en del ting i spillet.

Multiplayer

Spillet inneholder også 4 player multiplayer (det er foreløpig ikke noe online men dette kommer også snart) Her kan du og 3 venner prøve dere på 3 forskjellige moduser:

Horse

Dette er som det klassiske basketball-spillet Horse, først skal du velge et target ved å treffe det med karakteren din, så skal du fly rundt og samle inn så mye poeng som mulig ved å ødelegge ting. Deretter skal de andre spillerene prøve å gjenta og treffe targetet for så å slå poengsummen din. De som ikke klarer det får først H, så O, så R, så S, så E, og da har de tapt.

Fun with explosives

Dette er som i Single player bare at det er om å gjøre å slå de andre sin score.

Bowling

Human-size bowling, muahahah! Vel, dette er mildt sagt den morsomste multiplayer modusen. Du blir plassert i den samme spretterten som før, bare nå er det 10 gigantiske bowlingkjegler foran deg, hva tror du du skal? Jo du skal prøve å slå ned så mange av dem som mulig. Enkelt sier du kanskje, men mens du skyter, får de andre spillerene mulighet til å slippe ut traps som foreksempel ett svært ”MAN HOLE”-skilt som flyr i veien eller bestemødre som flyr opp for å stoppe deg. Dette kan være veldig morsomt i et par runder sammen med vennene dine.

Grafikk

Den ene banen man får er ikke verdens største, men holder helt fint til det formålet vi har med den, masse hemmelige ting å gjøre og rett og slett masse gøy. Grafikken i spillet er veldig tegneserieaktig og har mange sterke farger og det er ikke noe blod eller misting av armer eller lignende i spillet. Det funker kjempe bra, det eneste minuset er at skygger ser litt kantete ut når man kommer nærme. Jeg kan ikke huske å ha kommet over en eneste animation-glitch i hele spillet og dette er ikke lett å få til.

Lyd

Det er ikke mye musikk i spillet, men det som er, er kult. Hvis du blir lei av det eller ikke liker det så er det ikke noe problem siden spillet støtter at du kan spille av din egen musikk rett fra Hard-disken på PS3en. Lydeffektene er kjempebra, selv om noen ganger så er det noen som ikke kommer i det hele tatt. Voice-over i Pain er kjempebra, ikke noe å klage på her.

Konklusjon

Spillet er kjempemorsomt, det er en del moduser og mange karakterer, men bare en bane. Selv om det er 4 layouts så blir det litt kjedelig i lengden. Både grafikk og lyd er på topp så det eneste jeg virkelig klager på her er mangelen på flere baner. Men gjett hva! Spillet er i konstant utvikling og ca. den 28. September så kommer det en expansion-pack, med en helt ny bane, ”Abusement Park”, nye moduser, karakterer og online multiplayer, så jeg skal skrive en ny omtale når den har kommet.

Gameplay: 9/10

Grafikk: 9/10

Lyd:  9/10

Gjennspillbarhet: 7/10

Totalt: 8/10

Story

Har du spilt Motorstorm så vet du nok hva den går ut på. Massevis av klin gærne folk tar med seg kjøretøyene sine og drar ut på ubeboelige steder for å kjøre. Denne gangen er det en øy midt i stillehavet som ligner mystisk på en eller annen øy på Hawaii. Du blir plassert midt oppi denne festivalen som de kaller det, og skal prøve å vinne over alle de andre brutale off-road racere.

Gameplay

Gameplayet er helt klart i bunnen det samme som i det originale spillet, men det har skjedd en del forbedringer siden den gang.

Monstertruck har denne gangen blitt lagt til som kjøretøy. Dette er en ganske vanlig bil, plassert på 4 gigantiske hjul med en svær motor. Dette er virkelig ikke en bil du vil ha rett bak deg. Den er lettere stor, kraftig og kjappere enn ”big rig” truckene er, den kan også kjøre over alle andre kjøretøy untatt big rigs, men når det kommer til krappe svinger svikter den deg fort hvis du ikke er forsiktig.

Det finnes 5 forskjellige ”modes” i spillet. Du har vanlig race som jeg tror alle vet hva går ut på. Noen ganger så kan du få en liten twist på den som sier at du foreksempel ikke skal kræsje mer enn 2 eller 3 ganger, hvis du klarer det åpner du en bane som har en mode som de fleste sikkert er kjent med, Elimination, her er det om å gjøre å være først, for hvert 10 sekund ca. Så vil siste plass bli eliminert fra runden. Noen ganger så får skal du også prøve å både vinne over de andre, og klare det på under den tiden som er satt. Hvis du klarer dette så unlocker du en bane med Speed mode. Denne moden er som dratt ut av arkade bilspill kassa. Du får litt tid som tikker nedover, og skal kjøre gjennom checkpoints, når du gjør det så får du litt tid og kan fortsette. Så da er det bare å klare banen før tiden går ut

I Motorstorm så omhandlet alt om å kjøre oppå en svær stein. Evolution Studios gjorde mange kule ting, de hadde flere forskjellige veier på en bane, noen var bedre for større biler mens andre var bedre for små, de introduserte også gjørme på en veldig innovativ måte. De store bilene kjører gjennom det meste av gjørme og legger fra seg spor i den, mens de mindre har mer problemer med å komme seg gjennom den pga at de glir osv. Dette er enda mere til stede i Pacific Rift, og ikke bare det. Denne gangen har de introdusert to nye elementer i spillet, vann, og ild (mest i form av lava). På lik linje som gjørme så legger disse to elementene til nye måter å spille på. Hvis du har boostet mye og motoren din holder på å eksplodere så vil vannet kjøle den ned, og gjøre at det tar lengre tid å eksplodere. Vann kan også gjør at du kjører treigere hvis det er litt dypt, er det veldig dypt så kan du dersom du kjører i mindre kjøretøy rett og slett drukne når de større bare kjører rett igjennom. Ild er jo forståelig det stikk motsatte av vann. Hvis du kjører i nærheten av lava vil motoren din bli fortere varm, og hvis du så mye som subber borti den vil du begynne å synke ned i den og måtte ”respawne”. Som om dette ikke var nok så har de lagt til enda et ”element”; Planter. Siden vi er på en tropeøy midt i stillehavet er det fult av planter og lijaner og det som værre er, det du nok kommer til å legge mest merke til er hvor bra det ser ut når det henger lijaner ned midt i banen og de beveger seg rundt bilen din når du kjører istedenfor gjennom. Men de er jo ikke der bare for pynt. Noen steder så har de også direkte innvirkning på spillet, la oss si at du kjører på en bane som er basert på en sukkerplantasje, her er det en seksjon hvor det står masse, ja du gjettet riktig, sukkerplanter. Hvis du kjører som motorsykkel vil du kræsje inn i dem og må respawne. Kjører du litt større biler som racing truck vil du klare å komme deg gjennom men det vil nok sakke deg ned ganske mye. Kjører du derimot Big Rig eller Monstertruck så er det bare å more seg ved å pløye seg rett gjennom det. Dette åpner også for flere muligheter siden plantene forblir ødelagt. Da er det fritt frem for motorsykklene å følge etter.

På grunn av disse fire ”elementene” (Gjørme, Vann, Lava og planter) så er det mye større forskjell på de forskjellige veiene i en bane, banene er også ganske store med runder på optil 2 minutter så det er viktig å vite hvor du ligger i rangstigen. Som motorsykkel er det lurt å holde seg unna vann, gjørme og store bile og heller prøve å være så høyt oppe som mulig. Mens som monster truck er det fritt fram å kjøre gjennom gjørme og vann, men kanskje ikke så lurt å kjøre på de små trange veiene som er lagd for de mindre kjøretøyene. Dette har Evolution Studios fått til å både se og føles veldig bra ut.

Når vi allerede snakker om banene er det verdt å nevne at det denne gangen følger med 16 baner istedenfor bare 8 som det gjorde i det forrige spillet, banene er større, bedre og penere. Jeg hadde litt problemer etter hvert i det første spillet med at banene fort lignet veldig på hverandre, slik er det ikke her siden alle banene går fra ild baner til skog baner til vannbaner og jord baner. Denne gangen er det også lagt til masse hopp og fysiske objekter som flyr rundt omkring idet du kræsjer inn i dem, og en ting skal være klart, fysikken i dette spillet er det ingenting å klage på, alt fra kræsj, til bilene selv og tønner som blir slynget i lufta føles og ser bra ut.

Sony la også nylig til muligheten for spill å legge til ”screenshots” av spillene sine. Dette utnytter Motorstorm på en veldig bra måte da du kan stoppe spillet når som helst i løpet av racet, zoome ut og inn og se fra hvilken som helst vinkel du vil, og så trykke på X for å ta ett bilde som du senere kan eksportere til Ps3ens hard-disk.

Multiplayer

Denne gangen så har Evolution Studios virkelig hørt på fansene sine og lagt til split-screen multiplayer, 4 player split-screen for å være presis. Dette legger til mye morro som du kan ha med vennene dine i stua og fungerer kjempebra.

Online er også ganske robust, men det er ikke noe revolusjonerende her, du kan velge mellom ”ranked” og ”unranked” og kjøre med optill 12 spillere. Selv om det ikke er noe revolusjonerende legger det til mange timer med ekstra morro og jeg har enda ikke opplevd noe lag.

Grafikk

Banene ser rett og slett nydelige ut. Alt fra tette grønne skoger, til vakre sandstrender, fjellsider og farlige vulkanske områder, som samtidig føles enda mer off-road og brutalt enn det gjorde før. Jeg har allerede nevnt det at planter og ting reagerer med bilene og dette gir en tilfredstillende følelse når du prøver å komme deg fram blandt de andre bilene. Vann er altid en utfordring for spill utviklere, men Evolution studios har gjort en kjempebra jobb med å gjennskape små dammer og rennende fosser som ser fantastisk ut, det samme gjelder for lavaen.

De har også gjort det sånn at når du vinner race så får du poeng, 25 for bronse 50 for sølv og 100 for gull. Når du går opp i ”rang” så åpner du opp nye baner, nye biler og nye førere, og her er det virkelig noe for enhver smak, enten du liker rosa drakter med gule blomster, helt vanlig rally dresser eller litt mer hodeskaller og flammer osv. Bilene i seg selv ser kjempebra ut og det er et stort utvalg av forskjellige biler innenfor hver kategori. Figurene er ikke denne gangen bare ”ragdolls” når de faller av motorsyklene men beholder en viss fysikk som gjør at de kan prøve å reise seg opp og faktisk reagere med ting de kræsjer inn i etter at de flyr av (eller som kræsjer inn i dem).

Når det gjelder presentasjonen av spillet så har de gjort den del forandringer på menyer osv. Når gikk over de forskjellige bilene i Motorstorm ville de komme opp i full 3D, dette gjorde at man måtte vente en god stund før man faktisk fik se bilene, denne gangen er det derimot 2D bilderepresentasjoner av bilene som gjør at det hele tar kortere tid. Det skal også nevnes at det er generelt veldig korte loading tider i spillet.

Når alt dette er sagt må jeg også nevne at noen av teksturene i spillet kunne ha vært mye skarpere men det legger du nok ikke så veldig merke til

Lyd

Lyden i Motorstorm 2  gir deg følelsen av akkurat det den skal, dette er ett off-road kjørespill og det finnes ikke noe nåde. Bilene høres brutale ut og musikken passer perfekt inn her. Jeg har bare ett problem med at all den lyden fra kræsj og motorer og det som værre er sammen med den brutale heavy-rockete musikken fort kan rett og slett høres ut som bare masse bråk, og dette kommer fra en som elsker rock. Men jeg fant ut at jeg ble vant til det etter hvert. Hvis du ikke blir det så er det bare å sette ned lyden litt på lydeffektene eller musikken. Liker du ikke Rock og vil heller høre på klassisk musikk mens du moser bilen din i andre biler så er det fult mulig å høre på musikk fra hard-disken din.

Konklusjon

Motorstorm Pacific Rift er større, mer brutalt og bedre. Monstertruck er kjempekult å kjøre. Vann, lava og planter legger til en ny dimensjon av taktikk og dette er forsterket av veldig bra og forskjellige designet baner med mange forskjellige veier. Alt ser og høres bra ut og det er rett og slett lite å klage på. For meg er dette første valg når det gjelder off-road racing, men trenger fortsatt litt for å kunne måle seg med foreksempel Burnout Paradise. Noen ganger kommer du nok til å kræsje uten noen som helst grunn, og litt shaky kontroller noen ganger, men det utveies av alt det nye og alt det fantastiske med Motorstorm Pacific Rift

Story: N/A (Ikke et spill som har noe som helst med story å gjøre)

Gameplay: 9/10

Multiplayer: 9/10

Grafikk: 9.5/10

Lyd: 9/10

Totalt: 9/10

Gameplay

Som Feel ski er det ikke noe story her så jeg hopper rett på gameplay. Du starter spillet med å lære deg kontrollene,  selv om dette blir forklart ganske bra er det fortsatt ganske forvirrende siden det er en demonstrasjon og du gjør ikke tingene selv (selv om jeg må inrømme at jeg ikke la merke til dette før etter at jeg hadde gjort alle bevegelsene selv, fått det perfekt till og trodd jeg var konge i dette spillet) Etter dette så er det forskjellige ”prøver” du må ta, det er 8 forskjellige på to forskjellige moduser.

Formation mode:  vel dette er egentlig kongen befaler hvor du og optill 3 andre NPCer eller venner hopper ut av et fly og skal lage formasjoner i lufta. Det kommer opp en ghost som forklarer deg hvor du skal og i hvilken posisjon du skal være. Dette virker kanskje gøy men det er mer frustrerende enn noe annet. Du styrer hele greia som i Feel ski med sixaxis, frem og tilbake og sånn og sånn for å bevege deg, noe som funker ganske bra, men så kommer det til roteringen. Problemet er at sixaxis er bygd på en sånn måte at det ikke har noe ”null punkt” så når du vrir på kontrollen så kan det hende at den ikke reagerer som den skal, beveger karakteren din i hytt og pine og roterer den noen ganger for mye og ofte altfor lite. Når dette er sagt så får du det nok til når du prøver nok, så tenker du kanskje at NÅ kommer den morsomme delen, men der tar du nok feil, når tiden renner ut og du skal til å slipe ut fallskjermen… vel da er du ferdig, og du kommer til menyen igjenn.

Landing mode:  Denne moden er faktisk bittelitt underholdende, du starter med å slippe deg ut fra ett fly, og mens du holder R1 og L1 inne samtidig skal du vri og snurre på kontrollen sånn at fyren din gjør triks i lufta. Jeg tror det finnes bestemte bevegelser og dilldall for å gjøre bestemte triks men du klarer deg ganske bra med bare å vifte kontrollen helt tilfeldig. Denne gangen derimot så er ikke dette alt! Når du når en viss høyde, altså når du er nærme nok bakken så skal du slippe ut fallskjermen din, jo nærmere bakken du er jo mer poeng, og da er det bare å dra kontrollen kjapt opp så er du klar for nedgang, dette er egentlig ganske irriterende for hvis du prøver å gjøre noen last-second triks så missforstår spillet dette og slipper ut paraply…ehm… falskjermen uansett. Så nå kommer den morsomme delen sant? Feil… Du styrer ved å trekke i høyre analog stick for å fly til høyre og venstre analog stick for å fly til venstre, du kan også trekke i begge to for å bremse. Selve nedgangen er utrolig kjedelig, det er ca. 2 minutter hvor du bare ser deg selv seile ned og prøver å ikke ha for stor fart i det du skal treffe målet ditt. Som i Formation mode er det også flere vanskelighets grader, det er bare en bane men 4 forskjellige lande steder, og du klarer C, og B kanskje også A, men S er usansynelig vanskelig. Hvis du derimot klarer S også så får du åpna ett helt nytt modus, jeg presanterer EXTREME MODE! Hva gjør du her? Kan du lande på en strand i bahamas, væpnet med en bazooka og skyte ned hotel og mennesker? Nei, den eneste forskjellen er at du kan samle inn mynter mens du faller nedover…. skuff…

Det som er possitivt overraskende i dette spillet er at det er mange fler valgmuligheter for hvordan du vil at karakteren din vil se ut, du kan til og med velge å være dame. Dette er derimot bare toppen av  kaka som det blinde smaksløse familiemedlemmet di tt lagde.

Online

Jeg fikk ikke prøvd online siden det ikke var noen online…. av mystiske grunner ingen kan gjette

Grafikk

Grafikken i spillet er ikke dårlig, øya du lander på og landskapene du lager formasjoner er ganske bra laget, karakterene i spillet ser også ok ut, selv om ansiktet mangler detaljer.

Lyd

Det er ikke så mye lyder i spillet untatt vind og noen lyder for å fortelle deg hva som skjer, og helt forferdelig musikk som kommer om og om igjenn. Ikke imponerende for å si det mildt

Konklusjon

Har du tretti kroner til overs… så gå og kjøp deg en brus. Har du derimot 30 kroner, kjeder deg noe grassalt og har veldig veldig lyst til å prøve ett middelmådig fallskjerm spill… be my guest, men ikke kom og klag til meg hvis du mener du har kasta bort pengene

Gameplay:5/10

Grafikk: 7/10

Lyd:  4/10

Gjennspillbarhet:3/10

5/10

Platform: PS3

Utvikler: Lightweight

Utgiver: Sony Computer Entertainment (SCE)